Startside >
Urtemedisin
> Urter og organer |
|
Medisinplanter
etter organsystemer
|
På denne siden finner du et utvalg av de viktigste og mest brukte medisinplantene ved
sykdommer og plager i ulike organer og organsystemer.
I
oversikten er de ulike postene nummerert. Enkelte
planter kan være aktuelle å benytte i flere sammenhenger, men beskrivelsen
av arten er gitt bare på et sted. I slike tilfeller er det henvisning
til beskrivelse av arten et annet sted i oversikten.
Under
den kortfattede beskrivelsen av hver enkelt plante vil du kunne finne lenke til
en faktaside med mer informasjon om planten, og en side som viser bilde av
planten. Denne oversikten er laget for bruk i forbindelse med kurs i
urtemedisin og angir bare stikkordsmessig hvilken nytte vi kan ha av de ulike
plantene. Ved å delta på et kurs i urtemedisin (eller gå til faktasidene) vil du
få mer utdypende informasjon om de ulike urtene.
|
Hud,
muskler og skjelett |
1.
ALOE VERA (Aloe vera)
Aloe
var et velkjent legemiddel i Kina 4000 år f.Kr.. I det gamle Egypt ble den
bl.a. benyttet mot håravfall, og legenden forteller at saften av Aloe var
Kleopatras hemmelige skjønnhetsmiddel. Bladsaften inneholder stoffer med
antibiotisk og smertestillende virkning. Geleen som finnes i bladene har fått
stor anvendelse i hudpleiemidler. Har en fin effekt på brannsår, eksemer o.l.
Geleen kan også brukes innvortes mot sår og betennelser i mage- og
tarmkanalens slimhinner.
|
|
|
►
Faktaside om aloe
vera ►
Bilde av Aloe vera |
2.
RINGBLOMST (Calendula officinalis)
Ringblomst
er antiseptisk. Noen innholdsstoffer er sopp-, bakterie- og virushemmende.
Planten styrker kapillærveggene, noe som forklarer dens effekt mot skrammer og
sår, åreknuter og forskjellige former for betennelser. Kan brukes mot
soppinfeksjoner som ringorm, fotsopp og trøske. Den er virksom mot
bleieutslett, og lindrer ømme brystvorter etter amming. Ved innvortes
anvendelse hjelper uttrekk i varmt vann eller tinktur mot betennelse i
magesekken, magesår, samt tynntarms- og tykktarmsbetennelse.
|
|
|
►
Faktaside om ringblomst
►
Bilde av ringblomst |
3.
VIRGINIATROLLHASSEL (Hamamelis virginiana)
Hamamelis
er ansett for å være en av de beste astringentene som kan skaffes. Den brukes
nå lite innvortes, mot diaré f.eks., men desto mer utvortes, som omslag til
behandling av skader og lokale betennelser, og kanskje spesielt på hemoroider.
Stimulerer venekretsløpet og er nyttig ved åreknuter. Kraftige menstruasjonsblødninger,
livmorblødninger og blødninger fra mage/ tarm kan stanses ved å innta
Hamamelis. Stimulerer magens blodomløp og hjelper ved indre blødninger. Neseblødninger
kan stoppes ved å ta en bomullsdott med Hamamelis i neseboret.
|
|
|
►
Faktaside om virginiatrollhassel
► Bilde av
virginiatrollhassel |
4.
TETRE / TEA-TREE (Melaleuca
alternifolia)
Tetre
er en busk som vokser vilt i Australia. Oljen som utvinnes ved dampdestillering
av blad og skudd er både antibakteriell og har en antisopp- og antivirus-effekt.
Oljen regnes ellers for å være immunstimulerende. Brukes hovedsakelig ved
betennelser og soppinfeksjoner, men kan anvendes ved en rekke plager som sår,
blåmerker, tannpine, kviser, føflekker, forkjølelse, halsonde,
bihulebetennelse, solforbrenning og brannskader. Brukes ellers bl.a. mot munnsår,
insektstikk og tannverk. Oljen blir brukt en del i aromaterapi, da utblandet i
en baseolje.
|
|
|
►
Faktaside om tetre |
5.
VALURT (Symphytum officinale)
Valurtrot
virker bindende, slimløsende, hemmer betennelser og er sårlegende. Stoffet
allantoin i planten stimulerer cellevekst og fremmer nydannelse av vev. Valurt
brukes kun utvortes, først og fremst til vanskelig helende sår som f.eks.
skinnebensår, og i annen rekke til leddbetennelser, seneskjedebetennelser,
giktsmerter, forstuinger og forvridninger. Innvortes har roten vært anvendt mot
sår og betennelser i mage og tarmer, men i det senere har man funnet at den
inneholder giftige pyrrolizidinalkaloider,
stoffer som kan gi leverskader og kreft. Den kan derfor ikke anbefales
til innvortes bruk!
|
|
|
►
Faktaside om valurt
►
Bilde av valurt |
6.
SOLBLOM (Arnica montana)
Solblom
virker betennelseshemmende, smertestillende og bakteriedrepende. Den stimulerer
den perifere blodsirkulasjonen. Øker de små blodkarenes motstandskraft, virker
betennelseshemmende og fremmer helingsprosessen. Er dessuten antiseptisk og
svakt smertestillende. Brukes ved forstuvninger, slag, støt, blåmerker - d.v.s.
alle skader der det ikke er åpne sår. Ufortynnet tinktur kan gi rødme og blæredannelser
på hud og slimhinner. Regnes som en giftig urt og bør ikke tas innvortes.
|
|
|
►
Faktaside om solblom
► Bilde av solblom |
Luftveissystemet |
7.
PURPURSOLHATT (Echinacea purpurea)
Et
sprituttrekk av planten benyttes. Virker immunstimulerende og svakt antibiotisk.
Brukes ved forkjølelse, influensa og andre infeksjons-sykdommer i luftveiene.
Kan også brukes som understøttende behandling ved blærekatarr.
Solhattekstrakt kan brukes utvortes på brannsår, liggesår og andre sår som
gror langsomt, på kronisk eksem og forkjølelsessår.
|
|
|
►
Faktaside om purpursolhatt
►
Bilde av purpursolhatt |
8.
VANLIG TIMIAN (Thymus vulgaris)
Timian
er slimløsende og virker krampeløsende på den glatte muskulatur i bronkiene
og tynntarmen. Den øker avsondringen av slim og aktiviteten av flimmerhårene i
bronkiene. Denne virkning forårsakes av den eteriske olje som utskilles gjennom
lungene hvor den for øvrig også
virker antiseptisk. Anvendelse: Timian anvendes først og fremst som hostemiddel
ved bronkitt og kikhoste, både i te og hostesafter, og gjerne i kombinasjon med
soldogg.
|
|
|
►
Faktaside om timian
►
Bilde av timian |
9.
SALVIE (Salvia officinalis)
Salvietinktur
er et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse, og noen
tannkremer tilsettes av denne grunn salvieuttrekk. Dessuten benyttes salvie som
te mot betennelser i mage- og tarmslimhinnene, ved fordøyelsesproblemer som
oppblåsthet og diaré, mot svettetokter hos kvinner i overgangsalderen og til
å stanse melkeytelsen ved avvenning av ammende småbarn. Salvie inngår
dessuten i preparater mot hoste på grunn av sin slimløsende virkning. Salvie
har en konserverende virkning på matvarer. Den rene eteriske oljen benyttes til
parfymefremstilling, i aromaterapi og som duft- og smaksstoff i matvarer.
|
|
|
►
Faktaside om salvie
► Bilde av salvie |
10.
PEPPERMYNTE (Mentha x piperita)
Peppermynte
inneholder mentol som virker antiseptisk, avkjølende og friskt rensende på hud
og slimhinner. Dessuten slimløsende, urindrivende,
appetittvekkende og betennelseshemmende. Peppermynte virker ellers godt på fordøyelsen,
er krampeløsende og god mot hoste og forkjølelse. Urten kan inntas som en
velsmakende urtete. Oljen som utvinnes fra planten kalles peppermynteolje og kan
anvendes mot mange plager. Den gode mintsmaken fra peppermynteoljen benyttes i
bl.a. tannkrem, munnvann, tyggegummi, pastiller, likører og konfekt.
|
|
|
►
Faktaside om peppermynte
► Bilde av peppermynte |
11.
LAKRISROT (Glycyrrhiza glabra)
I
teblandinger sammen med andre medisinplanter ved bl.a. hoste, influensa og
luftveissmerter. Lakrisplante er mildt avførende. Den demper magesyredannelse
og virker derfor mot halsbrann. Den har en bemerkelsesverdig evne til å lege
magesår ved at den legger en beskyttende gel‚ over mageveggen. I tillegg
lindrer den kramper i tykktarmen. Den øker også galleproduksjonen og senker
blodkolesterolverdiene. Advarsel: Store doser lakrisplante gir bivirkninger, særlig
hodepine, høyt blodtrykk og vann i kroppen.
|
|
|
►
Faktaside om lakrisrot
► Bilde av lakrisrot |
12.
LEGESTOKKROSE
(Althaea officinalis)
Roten
renses og skrelles, men den må ikke skylles før tørkingen. Legestokkrosen er
en av de mest verdifulle slimstoffdrogene. Te av planten tilberedes ved trekking
i kaldt vann, og det må stå i flere timer. Så varmes den forsiktig opp og
drikkes lunken. Teen virker slimløsende og letter hosten, den virker hemmende på
betennelser, er beroligende, svette- og urindrivende og anvendes mot diaré. Den
anvendes også ved katarr i luftveiene, mage og tarm, og ved magesår. Teen
brukes også som gurglevann. Knuste blad kan hjelpe mot insektstikk.
|
|
|
►
Faktaside om legestokkrose
► Bilde av legestokkrose |
13.
FILTKONGSLYS (Verbascum thapsus)
Filtkongslys
regnes som en av de mest planteslimholdige legeplantene, og dette gjør den også
til en av de mest hostelindrende. Ved nattlig, tørr hoste kan man få god
lindring ved å ha varm, honningsøtet kongslys-te på en termos som man kan
drikke i småslurker ved hosteanfall. Tilberedning av te mot hoste og katarr i
luftveiene: Hell en tekopp kokende vann over 1/2 - 1 g tørkede blomster. La det
trekke i 5-10 min. og filtrer nøye.
|
|
|
►
Faktaside om filtkongslys
►
Bilde av filtkongslys |
Fordøyelsessystemet |
14.
KAMILLE (Matricaria recutita)
Kamille
anvendes innvortes som te mot mage- og tarmkatarr, kolikk, menstruasjonsbesvær,
kramper i livmor og blære og ved forkjølelse. Den virker betennelseshemmende,
krampeløsende, smertestillende, svettedrivende og beroligende. Ved magesår bør
man drikke en kopp kamillete på fastende hjerte hver morgen i 2-3 måneder. I
forskjellige former, både ved utvortes og innvortes bruk, er kamille meget
velgjørende for hud og hår. Den anvendes til dampbad, ansiktsvann og salve og
til hårskyllemiddel for lyshårede personer.
|
|
|
►
Faktaside om kamille
►
Bilde av kamille |
15.
RYLLIK
(Achillea millefolium)
Mot
fordøyelsesbesvær (mage- og tarminfeksjoner), galle- og leversykdommer,
nervestyrkende og stoffskiftestimulerende. Øker sekresjonen av fordøyelsesvæsker
og virker krampeløsende og betennelseshemmende på tarmen, menstruasjonsøkende.
Blodstillende og sårlegende virkning både ut- og innvortes: fremmer blodets
koagulering og virker sammentrekkende på blodkar (også gunstig innvirkning på
årebrokk og hemoroider). Dessuten hostedempende, urin- og svettedrivende
egenskaper. I større mengder er drogen giftig ved innvortes bruk.
|
|
|
►
Faktaside om ryllik
► Bilde av ryllik |
16.
MARIATISTEL (Silybum marianum)
Frøene
benyttes. De kan spises hele eller males på en kaffekvern.
Mariatistelpreparater som man får kjøpt er vanligvis sprituttrekk av frøene.
Mariatistel virker avgiftende på leveren, både forebyggende og terapeutisk, og
kan med stor fordel benyttes til behandling av akutt og subakutt leverbetennelse
og ved alkoholskader på leveren. Frøene inneholder stoffet silymarin som er
ugiftig slik at det er ingen fare knyttet til bruken av mariatistel. Legenden
sier at de hvite feltene på bladene skyldes dråper av morsmelk fra Jomfru
Maria.
|
|
|
►
Faktaside om mariatistel
► Bilde av mariatistel |
17.
LØVETANN
(Taraxacum officinalis)
Løvetann
har blitt brukt med hell som et urindrivende middel og et middel for leveren. Løvetannrot
er et utmerket levertonikum. Det er vist at urten øker galleutsondringen ved
direkte å øke produksjonen og har dessuten en effekt på galleblæren som gjør
at den trekker seg sammen og frigjør opplagret galle. Den er derfor
virkningsfull som en terapi ved hepatitt, gulsott, galleblæreinfeksjon (cholecystitis)
under forutsetning av at gallegangene ikke er blokkert. Den utrensende effekten
gjør at løvetann kan anbefales ved urinsyregikt og andre revmatiske plager.
Brukes alene eller sammen med andre urter - f.eks. sammen med bjørk og
brennesle som en vårkur.
|
|
|
►
Faktaside om løvetann
► Bilde av løvetann |
18.
FENNIKEL (Foeniculum vulgare)
Inngår
i teer som virker luftfordelene og avførende. Slimløsende og hostestillende
ved astma og kikhoste. Brukes ellers som krydder, til baking, likør, og til
parfyme. Te av knuste frukter virker stimulerende på glatt muskulatur; fordøyelsesbefordrende
og hindrer ansamling av gass i tarmen. Stimulerer også flimmerepitelet i
luftveiene; slimløsende og beroligende ved hoste. Drikk fennikelte for fordøyelsens
skyld eller for å motvirke halsbrann og forstoppelse. En teskje av den avkjølte
teen er fin for spedbarn med kolikk.
|
|
|
► Faktaside om fennikel
►
Bilde av fennikel |
19.
ANIS (Pimpinella anisum)
Brukt
til munnvann mot dårlig ånde, håshet og hoste, hodepine, kolikk hos spedbarn.
Anetol er svært virksom som krampeløser. Den skilles ut i lungene hvor den øker
sekresjonen og virker desinfiserende. På mage og tarm virker anetol beroligende
og fordøyelsesbefordrende, og hindrer gassansamling.
|
|
|
►
Faktaside om anis
►
Faktaside om anis |
20.
KARVE (Carum carvi)
Karve
virker styrkende på magen, luftutjevnende og beroligende ved tarmkolikk. Den
stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker og øker
melkeproduksjonen hos ammende mødre. Urten motvirker livmorkrampe og kramper i
mage og tarm. Karve-te motvirker halsbrann, kolikk og illebefinnende. Teen kan
også gis til meget små barn mot kolikk. Frøene anvendes som krydder i brød,
kål- og andre tunge retter. Fra gammelt av er karve blitt brukt som
brennevinskrydder. Karve i badevannet virker styrkende, særlig for syke barn.
|
|
|
►
Faktaside om karve
► Bilde av karve |
21.
BUKKEHORNKLØVER (Trigonella foenum-graecum)
Bukkehornfrø
anvendes utvortes som bløtgjørende og rensende middel til infiserte sår, og
innvortes ved magesår, irriterte tarmslimhinner og lignende. Som te virker frøene
blodrensende og styrker kroppens motstandskraft. Som gurglevann virker den
hemmende på betennelser i munn og hals. De spirte frøene er gode i salater og
inneholder mange gode næringsstoffer. En viktig ingrediens i frøene, diosgenin,
anvendes innen moderne legemiddelindustri til fremstilling av bl.a.
kortisonpreparater og p-piller.
|
|
|
►
Faktaside om bukkehornkløver
►
Bilde av bukkehornkløver |
22.
RØDKLØVER (Trifolium pratense)
Utvortes
som varme våtomslag: Oppmyknende på harde kjertler, f.eks. mot tette
melkekjertler. Virkningen forbedres om man samtidig drikker teen. Kløver-te kan
man drikke for å øke lever- og gallefunksjonen og for å bedre appetitten. Den
har god virkning på kronisk forstoppelse og er et utmerket næringsmiddel ved
sterk avmagring. Sammen med ryllik til ansiktsvann og som middel mot kløe av
insektstikk. Mange herbalister påstår at å ta rødkløver som en urtete kan
beskytte mot, og til og med helbrede kreft. Rødkløver er også effektivt for
bronkialproblemer, kikhoste og mageproblemer.
|
|
|
►
Faktaside om rødkløver
►
Bilde av rødkløver |
23.
INGEFÆR (Zingiber officinale)
Ingefær
brukes som et middel mot kvalme og oppkast. Lindrer kvalme som oppstår i
forbindelse med reiser (reisesyke), graviditet og etter kirurgiske inngrep.
Ingefær virker også gunstig inn på leddgikt fordi roten har
betennelsesdempende, antioksidative og smertestillende egenskaper. Videre kan
ingefærroten brukes mot hodepine og migrene, fordi den reduserer smerte og følgesymptomer
som kvalme og brekninger. Ingefær virker antikoagulerende og fortynner blodet.
Personer som har blødninger eller bruker antikoagulerende midler, bør derfor være
forsiktige med å ta store mengder ingefær.
Commission E henstiller til at ingefær ikke bør brukes av personer med
gallestein.
|
|
|
►
Faktaside om
ingefær
►
Bilde av ingefær |
24.
SITRONMELISSE (Melissa officinalis)
Te
av sitronmelisse virker allment beroligende, krampeløsende og dempende på nervøs
mage og tarmbesvær. Den motvirker nervøs hjertebank, stimulerer appetitten og
fordøyelsen, samt motvirker melankoli. Derav har planten navnet
"hjertensfryd". Søtet med honning og drukket på kvelden motvirker
teen søvnløshet, spesielt dersom den blandes med humle. Sitronmelisse er
ellers et effektivt middel mot forkjølelsessår.
|
|
|
►
Faktaside om sitronmelisse
► Bilde av sitronmelisse |
25. MALURT (Artemisia absinthium)
Stimulerer stoffutskillelsen i mage- og tarmkanalen, og var derfor brukt ved
fordøyelsesbesvær, magekramper, magekatarr, appetittmangel og halsbrann.
Dessuten ved sykdommer i gallen, leveren og milten. Malurt har ellers vært brukt
mot innvollsorm og som abortmiddel. På grunn av innholdet av thujon er det fare
for forgiftning ved inntak av større mengder. Symptomene er bl.a. hodesmerter og
svimmelhet. Det tidligere så mye brukte malurtbrennevinet absint er nå forbudt i
de fleste land.
|
|
|
►
Faktaside om malurt
►
Bilde av malurt |
26.
LIN (Linum usitatissimum)
Linfrøene
har en svellende virkning på tarminnholdet ved at vannet holdes tilbake, noe
som gir en forsterkning av peristaltikken og virker avførende. Slimet virker
dessuten som smøremiddel på tarmen. Kan brukes ved magekatarr og ved kronisk
forstoppelse. En grøt laget av knuste frø og vann blir brukt til varme omslag
mot varige sår og hudbetennelser.
|
|
|
►
Faktaside om lin
►
Bilde
av lin |
27. SENNES (Cassia senna og
Cassia acutifolia)
Sennes
regnes som vår mest avførende legeplante og brukes både innen skolemedisinen
og naturmedisinen. Brukes også mot innvollsorm. Ved akutt forstoppelse kan den
brukes alene. Ellers brukes den fortrinnsvis sammen med andre urter, blant annet
fennikel, karve og peppermynte. Sennes kan være vanedannende og skal aldri
brukes over lang tid! Brukes som uttrekk (helst kaldtvannsuttrekk), piller,
tabletter eller kapsler. Kan gi kramper i magen og underlivet, og skal derfor
ikke brukes av gravide. Kok aldri sennes.
|
|
|
►
Faktaside om sennes
► Bilde av sennes
|
28. OLJEPLANTE (Ricinus communis)
Oljen
som utvinnes fra frøene til oljeplanten kalles lakserolje eller amerikansk
olje, og benyttes primært som avføringsmiddel. Ricinusoljen er også viktig
til teknisk bruk, og anvendes bl.a. som smøremiddel til motorer med høye
turtall. Flere kjerringråd er knyttet til oljen. Dersom man ønsker å øke
melkesekresjonen, kan man smøre brystene med lakserolje. Kolikksmerter kan
fjernes ved å smøre magen inn med oljen. På mange fødestuer har det vært
vanlig å gi de fødende lakserolje for å sette i gang fødselen.
|
|
|
►
Faktaside om
oljeplante ►
Bilde av oljeplante |
29.
TROLLHEGG (Frangula alnus)
Trollheggbark
brukes i avførende teblandinger. Den har vist seg virksom ved kronisk
forstoppelse. Frangula-glykosidene virker kun på tykktarmen. De opptas via
tynntarmen og utskilles dels gjennom nyrene og dels gjennom tykktarmen, og de
virker ikke før de har vært en tur rundt i kroppen og ender i tarmen. På
grunn av denne omstendelige veien før de blir opptatt, varer det 6-8 timer før
virkningen merkes. Man må aldri benytte frisk frangulabark da de ennå ikke
spaltede glykosider er meget giftige. De irriterer tarmen så voldsomt at det fører
til blodig diaré, oppkast og store smerter. Drogen må ikke brukes over lang
tid, og som andre avføringsmidler, må den ALDRI BRUKES VED TARMSLYNG!
|
|
|
►
Faktaside om trollhegg
►
Bilde av trollhegg |
Se også nr. 10 PEPPERMYNTE
(Mentha x piperita),
nr. 11 LAKRISROT
(Glycyrrhiza glabra)
og nr. 1
ALOE VERA
(harpiks). |
|
Hjerte-karsystemet |
30.
TEMPELTRE (Ginkgo biloba)
Bladene
benyttes. Brukes mot mange plager, men er særlig blitt kjent for å lindre
alderdomsplager som åreforkalkning, hukommelsessvikt, kalde fingre og tær, sløvhet,
nedsatt hørsel, øresus og åreknuter. Kan også forsinke utviklingen av
Alzheimers sykdom. Forebygger til en viss grad komplikasjoner i forbindelse med
diabetes.
|
|
|
►
Faktaside om tempeltre
►
Bilde av tempeltre |
31.
HAGTORN (Crataegus monogyna)
Virker
positivt på forstyrrelser i hjerterytmen og blodsirkulasjonen, og brukes derfor
ved aldersbetinget og nervøst hjertebesvær, foruten ved angina pectoris, åreforkalkning
og andpustethet. Virker normaliserende på blodtrykket og letter plager i
overgangsalderen.
Hagtorn
har i alle tider vært kjent som et hjertestyrkende middel, og blitt brukt ved høyt
blodtrykk, angina, infarkt og ved uregelmessige hjerteslag. Bruken kan både være
i det akutte stadiet og som en forebyggende behandling. Den kan også ha en
forebyggende virkning på åreforkalkning.
|
|
|
►
Faktaside om hagtorn
►
Bilde av hagtorn |
32.
HVITLØK (Allium sativum)
Hvitløk
brukes ved forskjellige infeksjonstilstander som forkjølelse, influensa og øvre
luftveisinfeksjoner. Videre er hvitløken viktig i forebyggelsen av åreforkalkning,
slag og hjerteinfarkt. Denne virkningen skyldes at hvitløk har evnen til å
redusere kolesterol og blodfett med ca. 10%. Hvitløk senker blodtrykket og
hemmer klumpdannelse av blodplater. Undersøkelser har vist at hvitløk (og
omega-3) kan ha evnen til å løse opp blodpropper. Ved vanlig bruk er hvitløk
uten bivirkninger. Enkelte kan få diaré og fordøyelsesbesvær.
|
|
|
►
Faktaside om hvitløk
►
Bilde av hvitløk
|
33.
KJEMPENATTLYS (Oenothera biennis)
Oljen
fra frøene inneholder gammalinolensyre og regnes som et av vår tids
universalmidler for bl.a. å senke blodfettnivået og lindre pre- og
postmenstruelle smerter. Oljen har også vist seg å være effektiv ved
alkoholavvenning, sannsynligvis fordi alkoholikere har for lite
gammalinolensyre. Nattlysolje virker generelt styrkende på kretsløpet og svakt
blodtrykksenkende. Betennelseshemmende ved revmatiske lidelser.
Har også vist god effekt på eksem. Inntas som kapsler eller olje. Ingen
kjente bivirkninger.
|
|
|
►
Faktaside om kjempenattlys
►
Bilde av kjempenattlys |
34.
BRENNESLE / STORNESLE (Urtica dioica)
En
meget jernholdig plante som kan brukes ved anemi (blodfattighet). Virker ellers
urindrivende og blodsukkersenkende og kan anvendes ved revmatiske lidelser, ødem
og mild diabetes. Uttrekk fra røttene er blitt brukt mot plager i urinveiene og
ved prostataproblemer. Å piske giktbrudne lemmer med friske, brennende skudd
skulle lindre plagene. Brennesleblad er svært næringsrike og kan brukes til
mat, f.eks. i en grønn suppe om våren.
|
|
|
►
Faktaside om brennesle / stornesle
► Bilde av brennesle / stornesle |
35.
HESTEKASTANJE (Aesculus hippocastanum)
Nøttene
har vært brukt mot kretsløpsforstyrrelser, og det ser ut til at de styrker
veggene i blodårene. Dessuten har de muligens en effekt overfor blodpropp, og
det synes som om saponininnholdet virker oppløsende på sammenklumping av blod.
Man har også brukt hestekastanjer mot hemoroider. Videre oppgis at det har
virkning mot ødemer (væskeansamlinger).
|
|
|
►
Faktaside om hestekastanje
►
Bilde av hestekastanje |
36.
MATREM (Tanacetum parthenium)
Den
mest effektive urtemedisinen mot migrene.
De migrenepasienter som blir bedre av varme, kan ha nytte av planten. De som
blir bedre i kulde, bør unngå den. Hvis man inntar matrem i form av friske
eller tørkede blad er dosen 2-3 blad daglig. Bladene smaker vondt, og det er
bedre å innta matrem i form av kapsler eller piller med standardisert innhold.
Kan også brukes for å lindre smertene av leddgikt. Det er dessuten framsatt påstander
om at matrem lindrer astma, allergier og psoriasis. Matrem har få eller ingen
bivirkninger.
|
|
|
►
Faktaside om matrem
► Bilde av matrem |
Nervesystemet |
37.
PRIKKPERIKUM /
JOHANNESURT (Hypericum perforatum)
Kalles
ofte Johannesurt. Har vist seg å ha en antidepressiv virkning og kan i mange
tilfeller erstatte «lykkepiller». Ellers brukt til sårbehandling og lindring
av smerter. Virker stimulerende på fordøyelsen og blodsirkulasjonen. Et
sprituttrekk av blomstene har i generasjoner vært ansett som et
universalmiddel. Perikumblomstene farger brennevinet rødt.
|
|
|
►
Faktaside om prikkperikum
►
Bilde av prikkperikum
|
38.
LEGEVENDELROT (Valeriana officinalis)
Legevendelrot
har i flere hundre år vært brukt som en beroligende, søvndyssende og
angstdempende urt. Av andre effekter har man funnet at legevendelroten senker
blodtrykket, virker muskelavslappende og kan ha antibiotiske egenskaper.
Legevendelrot brukes ved søvnløshet, nervøsitet og angst. Som sovemiddel har
planten vist seg å gi både bedre søvnkvalitet og lengre søvn, uten å gi
"hangover" neste morgen som mange tradisjonelle sovemedisiner kan gi.
Planten er ikke vanedannende ved lang tid bruk.
|
|
|
►
Faktaside om legevendelrot
►
Bilde av legevendelrot |
39.
HUMLE
(Humulus lupulus)
Til
medisinsk bruk er humlen mest kjent for sin søvnbefordrende virkning. Dessuten
stimulerer den appetitten og fordøyelsen, virker urindrivende og krampeløsende,
foruten å styrke kapillærårenes vegger. Dens høye innhold av østrogen gir
hormonpåvirkning, og humle kan med fordel brukes ved klimakteriebesvær. Humle
har i lange tider vært en viktig ingrediens ved brygging av øl.
|
|
|
►
Faktaside om humle
► Bilde av humle |
40.
VILL PASJONSBLOMST (Passiflora incarnata)
Virker
på sentralnervesystemet, blodtrykksenkende, smertestillende og beroligende. Kan
hjelpe til å fjerne innbilningskraften hos mennesker som er bekymret,
engstelige og som har høyt blodtrykk, spesielt når det skyldes spenninger og
bekymringer. En tinktur av den friske eller nylig tørkede planten er muligens
den sterkeste formen, det ser ut som den mister sin aktivitet etter å ha blitt
tørket og lagret i flere måneder. Dosering: 30 dr. 3-4 ganger daglig av
tinkturen.
|
|
|
►
Faktaside om
vill pasjonsblomst
►
Bilde av vill pasjonsblomst |
Se også nr. 24 SITRONMELISSE
(Melissa officinalis). |
|
Urinveisystemet |
41.
ÅKERSNELLE
/ KJERRINGROKK (Equisetum arvense)
Urindrivende
middel ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Teen (som bør koke i 10-15
min.) er også et gammelt råd mot gikt. Brukes dessuten ved dårlig fordøyelse,
og er et ypperlig middel ved indre blødninger og for rikelig menstruasjon. Åkersnelle
har vært brukt som omslag på sår og hevelser, verk og blodforgiftninger, og
inngår ofte i behandling av hudsykdommer og utslett. Ansett som et
helsebringende universalmiddel som kunne brukes mot de fleste plager.
|
|
|
►
Faktaside om åkersnelle / kjerringrokk
► Bilde av åkersnelle |
42.
MELBÆR (Arctostaphylos uva-ursi)
Virker
desinfiserende på urinveiene. Vellykket behandling av urinveisinfeksjoner
krever tilstrekkelig basisk urin; pH-verdien må holdes over 8,0-8,5. Bruk ikke
lenger kur enn nødvendig da det er fare for forgiftning med hydrokinon. Gir
forstoppelse. Arbutin og metylarbutin endres praktisk talt ikke i kroppen, men
når disse stoffene når urinen, frigjøres stoffene hydrochinon og
metylhydrochinon ved spalting (hydrolyse) hvis urinen er basisk. De virker
antiseptisk og desinfiserer urinveiene. Garvestoffene hemmer spaltningen av
arbutinene og kan dessuten gi ubehagelige bivirkninger.
|
|
|
►
Faktaside om melbær
► Bilde av melbær |
43.
TRANEBÆR (Vaccinium oxycoccus)
Tranebær
brukes ved nyre- og urinveislidelser, særlig infeksjoner som kronisk blærekatarr.
Brukes både som forebyggende og i behandlingen av en akutt blærekatarr. Kan
gjerne brukes sammen med solhatt for å styrke immunsystemet, melbær for å
rense urinen og kjerringrokk for å øke urinproduksjonen og tilføre silisium.
Tidligere mente forskere at tranebær hadde god effekt på disse plagene fordi
urten gjorde urinen sur. Senere har man funnet ut at effekten skyldes fruktosens
og et ukjent polymerisk stoffs lammende virkning på bakterienes evne til å
feste seg på slimhinnen i urinveiene. Tranebær hemmer særlig E. coli, den
bakteriene som oftest gir urinveisinfeksjoner, spesielt hos kvinner.
|
|
|
►
Faktaside om tranebær (Faktasiden
dreier seg om amerikansk tranebær).
► Bilde av tranebær
|
44.
DVERGPALME (Serenoa repens)
Dvergpalme
ble brukt av nordamerikanske indianere til behandling av nyre- og
urinveislidelser og som næringsplante. Den ble også benyttet av menn til
behandling av prostatabesvær og andre underlivsplager. Dvergpalme ble også
sett på som en urt som økte viriliteten. Studier, bl.a. fra USA, har vist at
dvergpalme reduserer vannlatingsbesvær hos menn nesten like effektivt som
tradisjonelle legemidler - og til en langt lavere pris. Tyske helsemyndigheter
har godkjent dvergpalme i behandlingen av forstørret prostata. Doseringen bør
ligge på 200-400 mg pr. dag. Dvergpalme bør brukes i intervaller med pauser på
en til to uker før man begynner på en ny kur.
|
|
|
►
Faktaside om dvergpalme
|
45.
DUNMJØLKE (Epilobium parviflorum) / KILDEMJØLKE (Epilobium
alsinifolium)
Opplysninger
hentet fra Maria Trebens bok: "Helse fra Guds apotek": Epilobium-te,
respektive kapsler (som inneholder ekstrakt av hele planten) er et effektivt og
absolutt uskadelig middel mot prostataforstørring og dens følgesykdommer.
Disse legeplantene, som ikke har noen som helst bivirkninger, er for det første
et forebyggende middel som enhver mann over 50 år burde ta regelmessig, og for
det andre et utmerket middel for langvarig bruk, og for det tredje et understøttende
middel som uten komplikasjoner kan kombineres med alle andre metoder for
prostatabehandling, inklusive operasjon.
|
|
|
►
Faktaside om dunmjølke
og andre småblomstrede mjølker
►
Bilde av krattmjølke
►
Bilder av kildemjølke |
|
Se også nr. 7
PURPURSOLHATT
(Echinacea purpurea),
nr. 34
STORNESLE (Urtica dioica)
og nr. 13 FILTKONGSLYS
(Verbascum thapsus). |
|
Kvinnelidelser
(PMS med mer) |
46.
KINESISK
KVANN /
DONG QUAI (Angelica sinensis)
Mens
man i tradisjonell kinesisk medisin hovedsakelig anbefaler ginseng til menn,
regnes dong quai for å være bedre for kvinner. Stimulerer blodsirkulasjonen,
blodtrykksenkende. Brukes i TKM ved jernmangelanemi, høyt blodtrykk og
blodpropp. Kvinner bruker planten mot PMS, smertefull, uregelmessig og uteblitt
menstruasjon. Demper klimakterieplager. Brukes også for å styrke kroppen før
svangerskap. Beroligende på sentralnervesystemet. Ingen kjente bivirkninger,
men bør ikke tas av gravide.
|
|
|
►
Faktaside om kinesisk kvann
► Bilde av kinesisk kvann |
47.
KLASEORMEDRUE (Actaea racemosa)
Rotstokken
av klaseormedrue har vært brukt som legemiddel av de amerikanske indianere. Den
brukes ved kvinnesykdommer, særlig menstruasjonssmerter og lidelser i
forbindelse med menopausen. Virkningen av klaseormedrue skyldes neppe en mulig østrogeneffekt
hos urten. En
undersøkelse der planten er kombinert med prikkperikum viser en
symptomforbedring ved hetetokter i overgangsalderen på hele 90%. Den avhjelper
revmatiske lidelser, samt nervesykdommer som tinnitus (øresus). Roten har en
bitter, skarp smak og en ubehagelig lukt. Klaseormedrue må ikke tas ved
graviditet og ved amming.
|
|
|
►
Faktaside om klaseormedrue
►
Bilde av klaseormedrue
|
48.
KYSKHETSTRE (Vitex agnus-castus)
De
tørkede fruktene inneholder hormonaktige bestanddeler som reduserer
seksualdriften hos menn og regulerer menstruasjonsperiodene, samt lindrer
symptomene ved premenstruelt syndrom. Brukes også for å normalisere
hormonbalansen etter at man har sluttet å ta P-pillen. Elveblest er rapportert
som bivirkning.
|
|
|
►
Faktaside om kyskhetstre
►
Bilde av kyskhetstre |
49.
YAMS-ROT (Dioscorea villosa)
Brukes
innvortes mot gikt, tykktarmsbetennelse, magekatarr, galleblæreproblemer,
Crohn's sykdom, smertefull menstruasjon, bronkitt, for mye slim, astma, kikhoste
og krampe.
Yamsrot
er en av flere arter som inneholder diosgenin, et forstadium for progesteron som
brukes i P-piller. Den leverer også steroider og kortison, betennelseshemmende
stoffer til behandling av revmatisme, og hydrokortisonkremer for eksem.
Rotknollen demper smertefulle sammentrekninger i livmoren under fødsel, kolikk,
senestrekk og menstruasjonskrampe.
|
|
|
►
Faktaside om yamsrot
► Bilde av yamsrot |
|
Se også nr. 33
KJEMPENATTLYS
(Oenothera biennis)
og nr. 38 LEGEVENDELROT
(Valeriana officinalis) |
|
Immunforsvaret |
50.
SVARTHYLL (Sambucus nigra)
Det
er blomstene og fruktene som benyttes. Blad, røtter og bark inneholder giftige
stoffer og bør ikke anvendes. Blomstene brukes til te ved forkjølelse, gikt og
urinveisplager. Virker svette- og urindrivende. Israelske forskere har funnet at
saften av fruktene har en sterk antiviral virkning og således er virksom mot de
fleste influensavirus. Derfor selges svarthyllsaft nå som influensamedisin.
Saft av svarthyllbær har dessuten vist seg å være virksom mot
trigeminusnevralgi (nervesmerter i ansiktet).
|
|
|
►
Faktaside om svarthyll
►
Bilde av svarthyll
|
51.
GINSENG (Panax ginseng)
Ginseng
er et adaptogen, dvs. et stoff som gjør en organisme bedre i stand til å
tilpasse seg endringer i omgivelsene eller i det indre miljø (stress og
lignende). Man kan kalle ginseng en likevektsregulerende faktor. Planten er først
og fremst kjent i behandlingen og forebyggelsen av tretthet og stress, i
rekonvalesensen etter sykdommer, operasjoner og andre mentale og fysiske
anstrengelser. Videre kan man bruke ginseng som støttebehandling ved diabetes,
høyt blodtrykk og ved barnløshet. Ginseng er primært en "manne-urt".
Kvinner kan ha større nytte av å bruke Dong quai.
|
|
|
►
Faktaside om ginseng
► Bilder av ginseng
|
52.
SCHISANDRA (Schisandra chinensis)
Bærene
stimulerer og harmoniserer prosessene i de indre organene og bidrar til å styre
balansen i kroppens fysiologiske prosesser. De styrker immunforsvaret, demper
infeksjoner og øker oksygenopptaket, hvilket betyr ekstra energi til hver
eneste celle. Dette frembringer en fornemmelse av velvære og øker den fysiske
yteevnen. Som stimuleringsmiddel for det sentrale nervesystemet øker bærene
koordineringsevnen, utholdenheten og konsentrasjonsevnen samt motvirker
depresjon. Hele planten regulerer blodtrykket, sinker aldringsprosessen og
regnes som et afrodisiakum.
|
|
|
►
Faktaside om schisandra
► Bilde av
schisandra
|
53.
ASTRAGALUS
/ KINESISK
MJELT (Astragalus membranaceus)
Roten
av astragalus er en gammel kinesisk urtemedisin som brukes til å øke motstandskraften mot
sykdommer og til behandling av plager som sukkersyke, hjerteproblemer og høyt
blodtrykk. Den har en varmende virkning på kroppen og en styrkende effekt på
mange av kroppens organer. Som med de fleste kinesiske urtene, blir astragalus
vanligvis brukt i kombinasjon med andre urter. Astragalus kan brukes i de fleste
tilfeller der immunforsvaret trenger litt hjelp. Den kan brukes til å behandle
(og beskytte mot) forkjølelser og influensa.
|
|
|
►
Faktaside om kinesisk mjelt
► Bilde av kinesisk mjelt |
54.
ROSENROT (Rhodiola rosea)
Rosenrot
er en adaptogen plante som har minst like bra kvaliteter som ginseng. Den gjør
at kroppen takler stress på en bedre måte, og den gir mer energi ved fysiske
og mentale anstrengelser. Rosenrot har også en positiv effekt på hjerte og
blodårer. Den har vist god effekt ved angst og depresjoner, og blir
markedsført som et seksualstimulerende middel for både menn og kvinner. Urten
kan også ha et potensial i kreftbehandling, og dessuten være et bra
hjelpemiddel hvis man ønsker å gå ned i vekt.
|
|
|
►
Faktaside om rosenrot
► Bilde av rosenrot |
Se også nr. 32
HVITLØK
(Allium sativum)
og nr. 7 PURPURSOLHATT
(Echinacea purpurea). |